Archives for posts with tag: nynorsk

Vi kjenner alle uttrykket å ta sine forh… eh, ja, hva er det nå det heter?

Av © Tord Kroknes Berg (29.01.10)

Adresseavisen, utklipp, eksempel, språk, feil

ADRESSEAVISEN: Dette sto på trykk 21.01.10, og kan vel ikke kalles helt korrekt?

Det skal ikke være enkelt når det kommer til det norske språk og rettskrivning. Bokmåls- og nynorskbrukere er vant med at de tilbys en rekke alternativer til hvordan man kan bøye eller skrive ulike ord. Det er en kjent sak. Som en følge av denne enorme valgfriheten er det lett å gå i fellen og tro at man så å si kan skrive hva som helst, spesielt om ordene ligner på hverandre slik som i dette tilfellet.

Nå var det riktignok ikke valgfriheten i bokmålet og nynorsken vi skulle ta for oss, men dette med reglene som tas på forhånd. Ja, som du kan lese, regler som tas på forhånd. Nå tenker du sikkert at vi snakker om de berømte forhåndsreglene, men den gang ei. De finnes nemlig ikke. Derimot har vi noe som kalles forholdsregler, og disse lever i beste velgående.

Forberedende skritt til å møte en vanskelig situasjon: ta sine forholdsregler / ta, treffe de nødvendige forholdsregler mot noe

Det du nettopp leste var definisjonen på ordet ifølge Ordnett.no. Et likt søk på forhåndsregler gir oss følgende:

Beklager, ingen treff på «forhåndsregel» i de avmerkede ordbøkene.

Med andre ord kan vi ut fra to enkle søk fastslå at det (dessverre?) ikke finnes noe som heter forhåndsregler, skjønt reglene riktignok måtte bli tatt på forhånd. Språkmann Per Egil Hegge har tatt opp dette temaet flere ganger i sin faste språkspalte i Aftenposten. Dersom du synes problemstillingen er interessant, kan du lese mer om hva Hegge synes om den såkalte forholdismen vi står overfor her, slik at du kan ta dine forholdsregler som skribent i fremtiden.

PS. Om du tar forhåndsregler i Microsoft Word, er det fritt frem. Du reddes ikke av noen rød strek. Neste del i språkserien omhandler nettopp svakhetene ved Word. Gled deg!

Vi klarer ikke å skrive den rett. Hvordan skal det gjøres?

Av © Tord Kroknes Berg (04.06.10)

Forleden kom undertegnede over en artikkel på forsiden av Dagbladet.no (24.12.09) hvor, nettopp, genitivs-s-en var skrevet feil. Dette er saktens ikke første gang. Flertallet av oss har, utrolig nok, store problemer med å få dette til. Men hvorfor? Det hele er jo såre enkelt.

Dagbladet, skrivefeil, skjermdump, skjermbilde

Når sant skal sies er ikke akkurat Dagbladets feil av det groveste slaget sammenlignet med f.eks. denne eller denne, men dog. Genitivsformen av Jesus (jf. i bibelsk sammenheng) er nemlig irregulær i forhold til «vanlige» regler. Vi skal prøve å forklare dette nærmere, men først grunnreglene.

På norsk uttrykker genitiv eiendomsforhold mellom noe eller noen. For eksempel:

Karis bil eies av Pers kone.

På norsk tillegger vi, i mange tilfeller substantivet, endelsen -s, som ovenfor; Karis bil og Pers kone. Dette er på mange måter nokså likt med engelsk, som mange forøvrig blander med. Her skriver man Kari’s car og Per’s wife. Merk apostrofen. Denne skal være til stede på engelsk, men overhodet ikke på norsk. Det er her flertallet gjør feil.

Derimot skal apostrof brukes ved ord som ender på -s. Se for eksempel på denne setningen:

Anders’ hus ligger ved Antarktis’ kyst.

I ovennevnte setning erstatter apostrofen en mulig dobbeltendelse -ss. Her vil hverken Anderss, Anders’s, Anderses eller bare Anders være korrekt. Merk dette. Les mer om bruken av apostrof og alle tilhørende unntak her.

Apropos apostrof, i Dagbladets tilfelle er bruken feil. Visse egennavn har nemlig en egen genitivsform. For eksempel Jesus i Bibelen. Det Dagbladet burde skrevet var:

Her er Jesu storebrødre.

Her er genitivsformen Jesu. Det vil si at man hverken trenger apostrof, -s-endelse eller annet tillegg. Ganske praktisk i grunn, om man ikke glemmer det så klart.

Vi håper nå å ha oppklart de fleste usikkerhetene ved bruk av genitiv. Husk dog at genitivsform ikke alltid er nødvendig. Man kan omskrive uttrykk slik at den bortfaller. F.eks. Pers bil, som også kan skrives som Per sin bil (merk: garpegenitiv, lite brukt) eller bilen til Per. På nynorsk brukes forøvrig genitiv svært lite, slik at omskrivninger er og blir nødvendig.

Vi kunne skrevet side opp og side ned om dette temaet, men føler at dette burde holde. Still oss gjerne spørsmål. Vi besvarer det vi måtte få inn. Benytt kommentarfeltet nedenfor.

Det er ikke enkelt. Hva skal man velge og hvorfor?

Språksituasjonen i Norge er særegen sammenlignet med andre nasjoner. Vi har to offisielle skriftspråk å velge mellom, nynorsk og bokmål. I tillegg har vi ett uoffisielt, riksmål, som mer eller mindre er likt moderat (jf. konservativt) bokmål. Flesteparten av oss nordmenn foretrekker bokmål, men vet vi hva dette innebærer og hva vi egentlig skriver?

Vi kan med en gang bekrefte at vi ikke har særlig sans for bokmålet, og forsåvidt ikke nynorsk heller. Dette grunnet rotet og kaoset disse målformene innehar. Det er så å si mulig å skrive på en blanding av disse formene om man bare legger seg til enten en radikal versjon av bokmålet eller bokmålsnær en av nynorsken. Se bare på dette eksempelet av en setning.

På moderat bokmål/riksmål: «Skogbunnen ble dekket av dugg»
På radikalt bokmål: «Skaubotnen blei dekka av dogg»

Les mer om eksempelet på Wikipedia og se flere måter setningen kan skrives på. Ovennevnte er forresten kun to av hele 72 (!) mulige. Dette er grunn god nok for oss til å velge riksmål som kun tillater førstnevnte versjon. Hva synes du? Hvilken målform foretrekker du, og hvorfor?

Vi vil følge opp med flere språkinnlegg etterhvert. Tips oss gjerne om saker du vil vi skal skrive om eller noe du lurer på angående det norske språk. Merk forøvrig at vi også tilbyr språkhjelp. Les mer her.

Get Adobe Flash playerPlugin by wpburn.com wordpress themes