Archives for posts with tag: skrivefeil

Vi kjenner alle uttrykket å ta sine forh… eh, ja, hva er det nå det heter?

Av © Tord Kroknes Berg (29.01.10)

Adresseavisen, utklipp, eksempel, språk, feil

ADRESSEAVISEN: Dette sto på trykk 21.01.10, og kan vel ikke kalles helt korrekt?

Det skal ikke være enkelt når det kommer til det norske språk og rettskrivning. Bokmåls- og nynorskbrukere er vant med at de tilbys en rekke alternativer til hvordan man kan bøye eller skrive ulike ord. Det er en kjent sak. Som en følge av denne enorme valgfriheten er det lett å gå i fellen og tro at man så å si kan skrive hva som helst, spesielt om ordene ligner på hverandre slik som i dette tilfellet.

Nå var det riktignok ikke valgfriheten i bokmålet og nynorsken vi skulle ta for oss, men dette med reglene som tas på forhånd. Ja, som du kan lese, regler som tas på forhånd. Nå tenker du sikkert at vi snakker om de berømte forhåndsreglene, men den gang ei. De finnes nemlig ikke. Derimot har vi noe som kalles forholdsregler, og disse lever i beste velgående.

Forberedende skritt til å møte en vanskelig situasjon: ta sine forholdsregler / ta, treffe de nødvendige forholdsregler mot noe

Det du nettopp leste var definisjonen på ordet ifølge Ordnett.no. Et likt søk på forhåndsregler gir oss følgende:

Beklager, ingen treff på «forhåndsregel» i de avmerkede ordbøkene.

Med andre ord kan vi ut fra to enkle søk fastslå at det (dessverre?) ikke finnes noe som heter forhåndsregler, skjønt reglene riktignok måtte bli tatt på forhånd. Språkmann Per Egil Hegge har tatt opp dette temaet flere ganger i sin faste språkspalte i Aftenposten. Dersom du synes problemstillingen er interessant, kan du lese mer om hva Hegge synes om den såkalte forholdismen vi står overfor her, slik at du kan ta dine forholdsregler som skribent i fremtiden.

PS. Om du tar forhåndsregler i Microsoft Word, er det fritt frem. Du reddes ikke av noen rød strek. Neste del i språkserien omhandler nettopp svakhetene ved Word. Gled deg!

Er du en av dem som bruker engelsk ofte? Pass opp for disse fellene!

Å skrive på et fremmed språk er vanskelig nok i seg selv, derfor kan det være greit å unngå å gjøre de vanligste feilene. Vi har funnet frem til en liste du alltid bør ha i mente når du skriver. Klikk på linkene for å lese mer (NB, på engelsk).

Listen er ikke komplett, men de mest sentrale er nevnt. Sjekk forøvrig en illustrert og enkel versjon over de aller vanligste feilene her. Gjerne opplys om flere sentrale feller ved å legge igjen en kommentar eller to i feltet nedenfor.

Vi kommer tilbake med flere artikler om vanlige feil etterhvert, da i norsk. Heter det satelitt eller satellitt? Nei, vent, kanskje det heter satellit? Det er med andre ord bare å glede seg for alle språktørste blogglesere.

(PS. Det heter satellitt. Med to l-er og to t-er.)

both … and, neither … nor, either … or

Vi klarer ikke å skrive den rett. Hvordan skal det gjøres?

Av © Tord Kroknes Berg (04.06.10)

Forleden kom undertegnede over en artikkel på forsiden av Dagbladet.no (24.12.09) hvor, nettopp, genitivs-s-en var skrevet feil. Dette er saktens ikke første gang. Flertallet av oss har, utrolig nok, store problemer med å få dette til. Men hvorfor? Det hele er jo såre enkelt.

Dagbladet, skrivefeil, skjermdump, skjermbilde

Når sant skal sies er ikke akkurat Dagbladets feil av det groveste slaget sammenlignet med f.eks. denne eller denne, men dog. Genitivsformen av Jesus (jf. i bibelsk sammenheng) er nemlig irregulær i forhold til «vanlige» regler. Vi skal prøve å forklare dette nærmere, men først grunnreglene.

På norsk uttrykker genitiv eiendomsforhold mellom noe eller noen. For eksempel:

Karis bil eies av Pers kone.

På norsk tillegger vi, i mange tilfeller substantivet, endelsen -s, som ovenfor; Karis bil og Pers kone. Dette er på mange måter nokså likt med engelsk, som mange forøvrig blander med. Her skriver man Kari’s car og Per’s wife. Merk apostrofen. Denne skal være til stede på engelsk, men overhodet ikke på norsk. Det er her flertallet gjør feil.

Derimot skal apostrof brukes ved ord som ender på -s. Se for eksempel på denne setningen:

Anders’ hus ligger ved Antarktis’ kyst.

I ovennevnte setning erstatter apostrofen en mulig dobbeltendelse -ss. Her vil hverken Anderss, Anders’s, Anderses eller bare Anders være korrekt. Merk dette. Les mer om bruken av apostrof og alle tilhørende unntak her.

Apropos apostrof, i Dagbladets tilfelle er bruken feil. Visse egennavn har nemlig en egen genitivsform. For eksempel Jesus i Bibelen. Det Dagbladet burde skrevet var:

Her er Jesu storebrødre.

Her er genitivsformen Jesu. Det vil si at man hverken trenger apostrof, -s-endelse eller annet tillegg. Ganske praktisk i grunn, om man ikke glemmer det så klart.

Vi håper nå å ha oppklart de fleste usikkerhetene ved bruk av genitiv. Husk dog at genitivsform ikke alltid er nødvendig. Man kan omskrive uttrykk slik at den bortfaller. F.eks. Pers bil, som også kan skrives som Per sin bil (merk: garpegenitiv, lite brukt) eller bilen til Per. På nynorsk brukes forøvrig genitiv svært lite, slik at omskrivninger er og blir nødvendig.

Vi kunne skrevet side opp og side ned om dette temaet, men føler at dette burde holde. Still oss gjerne spørsmål. Vi besvarer det vi måtte få inn. Benytt kommentarfeltet nedenfor.

Get Adobe Flash playerPlugin by wpburn.com wordpress themes