«Forhåndsregel» eller «forholdsregel»?

Vi kjenner alle uttrykket å ta sine forh… eh, ja, hva er det nå det heter?

Av © Tord Kroknes Berg (29.01.10)

ADRESSEAVISEN: Dette sto på trykk 21.01.10, og kan vel ikke kalles helt korrekt?

Det skal ikke være enkelt når det kommer til det norske språk og rettskrivning. Bokmåls- og nynorskbrukere er vant med at de tilbys en rekke alternativer til hvordan man kan bøye eller skrive ulike ord. Det er en kjent sak. Som en følge av denne enorme valgfriheten er det lett å gå i fellen og tro at man så å si kan skrive hva som helst, spesielt om ordene ligner på hverandre slik som i dette tilfellet.

Nå var det riktignok ikke valgfriheten i bokmålet og nynorsken vi skulle ta for oss, men dette med reglene som tas på forhånd. Ja, som du kan lese, regler som tas på forhånd. Nå tenker du sikkert at vi snakker om de berømte forhåndsreglene, men den gang ei. De finnes nemlig ikke. Derimot har vi noe som kalles forholdsregler, og disse lever i beste velgående.

Forberedende skritt til å møte en vanskelig situasjon: ta sine forholdsregler / ta, treffe de nødvendige forholdsregler mot noe

Det du nettopp leste var definisjonen på ordet ifølge Ordnett.no. Et likt søk på forhåndsregler gir oss følgende:

Beklager, ingen treff på «forhåndsregel» i de avmerkede ordbøkene.

Med andre ord kan vi ut fra to enkle søk fastslå at det (dessverre?) ikke finnes noe som heter forhåndsregler, skjønt reglene riktignok måtte bli tatt på forhånd. Språkmann Per Egil Hegge har tatt opp dette temaet flere ganger i sin faste språkspalte i Aftenposten. Dersom du synes problemstillingen er interessant, kan du lese mer om hva Hegge synes om den såkalte forholdismen vi står overfor her, slik at du kan ta dine forholdsregler som skribent i fremtiden.

PS. Om du tar forhåndsregler i Microsoft Word, er det fritt frem. Du reddes ikke av noen rød strek. Neste del i språkserien omhandler nettopp svakhetene ved Word. Gled deg!